Beredskap er også mennesker som kjenner hverandre

Surdeig som praktisk kunnskap

Brød har gjennom store deler av menneskets historie vært en av våre viktigste basisvarer, og kunnskapen om hvordan korn kan dyrkes, males, fermenteres og foredles til mat sier noe grunnleggende om menneskets evne til å klare seg. En surdeig er i seg selv enkel. Den består i hovedsak av mel, vann, tid og kunnskap. Men nettopp denne kunnskapen er interessant i et moderne samfunn, der vi har blitt vant til at lange verdikjeder fungerer, butikkhyllene fylles opp, strømmen er tilgjengelig og infrastrukturen rundt oss gjør hverdagen effektiv og forutsigbar.

Når slike systemer blir utfordret, blir den praktiske kunnskapen igjen mer synlig. Å kunne lage mat, reparere noe, dyrke noe, kjenne nærmiljøet eller vite hvem som kan hva, er også en del av et samfunns beredskap. Surdeigen blir derfor et konkret og jordnært bilde på noe større: evnen til å ta vare på kunnskap og videreføre den mellom mennesker.

Fra egenberedskap til fellesskapsberedskap

Samtidig skjer det noe interessant når mennesker møtes for å lære å bake surdeigsbrød. De kommer ikke bare for å lære en teknikk. De snakker sammen, deler erfaringer og blir kjent. Mennesker som ellers kanskje ikke ville hatt noen naturlig møteplass, får anledning til å møtes rundt en konkret og meningsfull aktivitet.

Dermed beveger vi oss fra individuell egenberedskap til det vi kan kalle fellesskapsberedskap. For hvem spør vi om hjelp når strømmen går, veien blir stengt eller en nabo trenger bistand? Ofte er det mennesker vi kjenner. Et lokalsamfunn der mennesker har relasjoner til hverandre, har tillit og kjenner til ressursene som finnes rundt dem, har derfor en beredskap som ikke kan måles bare i antall aggregater, vedsekker eller liter vann.

Møteplasser som sosial infrastruktur

Vi snakker ofte om fysisk infrastruktur, men vi bør også snakke mer om sosial infrastruktur. Møteplasser, organisasjoner, kulturarenaer, frivillighet og lokale nettverk er ikke bare hyggelige tillegg til samfunnet. De er strukturer som gjør det lettere for mennesker å finne hverandre, samarbeide og handle sammen når behovet oppstår.

Dette er også noe av bakgrunnen for mitt engasjement gjennom tverrfaglig.no, Seminarplassens Venner og Bølgan familiekor. Aktivitetene kan på overflaten fremstå som svært forskjellige. På Seminarplassen kan det handle om lokalhistorie, surdeig, kultur, håndverk eller kunnskapsformidling, mens det i familiekoret handler om musikk, fellesskap og aktivitet på tvers av generasjoner. Gjennom tverrfaglig.no handler det i større grad om å koble mennesker, kompetanse, fagmiljøer, frivillighet, næringsliv og offentlig sektor.

Fellesnevneren er likevel tydelig: Vi trenger arenaer der mennesker kan møtes og skape noe sammen. En møteplass er derfor ikke bare et lokale eller et arrangement, men kan fungere som sosial infrastruktur ved å skape tilhørighet, redusere utenforskap, formidle kunnskap og bygge relasjoner mellom mennesker som senere kan bli viktige ressurser for hverandre.

Hvorfor dette hører hjemme i Tverrfaglig

Nettopp derfor passer koblingen mellom surdeig, møteplasser og beredskap godt inn i verdigrunnlaget til tverrfaglig.no. Utgangspunktet vårt er at komplekse samfunnsutfordringer sjelden kan løses av én sektor, én organisasjon eller én faggruppe alene. Utenforskap løses ikke bare av kommunen, beredskap skapes ikke bare av nødetatene, folkehelse skapes ikke bare i helsetjenesten, og bærekraft utvikles ikke bare gjennom klima- og miljøpolitikk.

Løsningene oppstår ofte i samspillet mellom mennesker, fagmiljøer, offentlige tjenester, frivillighet, kultur, næringsliv og lokalsamfunn. Surdeigen er derfor egentlig bare en inngang til et større spørsmål: Hva skjer når mennesker med ulik kunnskap, erfaring og tilhørighet møtes rundt noe konkret?

En fagperson kan bidra med forskning og kunnskap, en bonde kan bidra med råvarer og erfaring, en frivillig organisasjon kan skape møteplassen, og en kommune kan bidra med lokaler, nettverk eller samfunnsplanlegging. Barn, unge og familier kan tilføre sine erfaringer og perspektiver. Men for at disse ressursene skal bli til noe mer enn enkeltstående bidrag, må noen også legge til rette for møtet mellom dem.

Det er nettopp denne formen for fasilitering og tverrfaglig samspill vi ønsker å bidra til gjennom tverrfaglig.no. Målet er ikke nødvendigvis å eie løsningene, men å bidra til at mennesker og miljøer finner hverandre, og at kunnskap, ressurser og initiativ kan settes sammen på nye måter.

Sosial bærekraft og beredskap

Dette har også en tydelig kobling til sosial bærekraft. Bærekraft blir ofte diskutert med utgangspunkt i klima, energi og naturressurser, men et samfunn må også være sosialt bærekraftig. Mennesker trenger trygghet, tilhørighet, mening, medvirkning og fellesskap. Et samfunn med høy tillit, sterke lokalsamfunn og møteplasser der mennesker kan møtes på tvers av alder, bakgrunn og sosial tilhørighet, vil etter mitt syn også være bedre rustet når kriser oppstår.

Sosial bærekraft og beredskap henger derfor tett sammen. Begge deler handler i stor grad om å bygge samfunn som fungerer også når noe ikke fungerer.

Norge er først og fremst mennesker

Kong Harald formidlet gjennom sin kjente hagefesttale i 2016 et bilde av Norge som et mangfoldig fellesskap av mennesker med ulik bakgrunn, tro, kjærlighet, liv og historie. Budskapet om tillit, fellesskap og raushet har også en tydelig relevans når vi snakker om beredskap. Mangfold trenger ikke gjøre et samfunn svakere. Når mennesker opplever tilhørighet og får mulighet til å bidra, kan mangfold tvert imot gjøre fellesskapet mer kompetent, kreativt og robust.

Men det forutsetter at vi møtes. Vi kan vanskelig bygge tillit til mennesker vi aldri har kontakt med, og vi kan heller ikke vite hvilke ressurser som finnes i et lokalsamfunn dersom vi ikke har arenaer der disse ressursene blir synlige.

Kanskje begynner beredskap rundt et bord

Et surdeigskurs vil naturligvis ikke alene løse samfunnets beredskapsutfordringer. Men bordet mennesker samles rundt, kan ha større betydning enn vi først tenker. Rundt det bordet kan kunnskap overføres, relasjoner oppstå og tillit bygges. Mennesker kan oppdage både hva de selv kan bidra med, og hvilke ressurser som finnes i andre.

Derfor bør vi kanskje utvide forståelsen av hva beredskap er. Beredskap er mat, vann, medisiner, energi og fungerende fysisk infrastruktur, men det er også kunnskap, tillit, møteplasser og relasjoner.

Beredskap er også mennesker som kjenner hverandre.