Grorudmodellen

Grorudmodellen er et godt eksempel på hva som kan skje når tjenester flytter seg nærmere hverandre – og nærmere hverdagen til barn, unge og familier.

I stedet for at skole, barnevern, forebyggende tjenester og nærmiljø arbeider hver for seg, er deler av kompetansen samlet rundt skolene. Bydel Grorud har blant annet barnevernskonsulenter og nærmiljøskolekoordinatorer med arbeidsplass på skolene. Det gjør veien mellom tjenestene kortere, senker terskelen for kontakt og gir større mulighet til å finne løsninger før utfordringene blir omfattende.

Barnevernskonsulentene arbeider forebyggende med råd, veiledning og støtte til familier og ansatte i skolen. Nærmiljøskolekoordinatorene kobler på sin side sammen skole, bydel, fritidstilbud, frivillighet og andre ressurser i lokalsamfunnet. På den måten handler Grorudmodellen ikke bare om samarbeid mellom profesjoner, men også om å se hele oppvekstmiljøet rundt barnet.

Et viktig poeng er at samarbeidet ikke er avhengig av enkeltpersoner alene. Bydel Grorud og Utdanningsetaten har etablert en felles intensjonsavtale som legger rammer for videre samarbeid. Her står blant annet stedsbasert elevstøtte, samarbeid på systemnivå, aktivitet etter skoletid, mobilisering av nærmiljøet og arbeidet med å bryte ned siloer sentralt.

Erfaringene peker på flere interessante gevinster. Bydelen har rapportert færre barn med barnevernstiltak, flere frivillige henvendelser til forebyggende tjenester og færre, men mer relevante, bekymringsmeldinger til barnevernet. Samtidig får ansatte i ulike tjenester større kjennskap til hverandres kompetanse og handlingsrom.

Grorudmodellen viser også noe grunnleggende ved godt tverrfaglig samarbeid: Det handler ikke nødvendigvis om å etablere enda en tjeneste, men om å koble sammen det som allerede finnes på en bedre måte.

Når fagpersoner kjenner hverandre, vet hvem som kan bidra med hva og har arenaer der de faktisk møtes, blir det lettere å handle tidligere og mer samlet. Taushetsplikt forsvinner ikke, men samarbeid kan likevel organiseres på en måte som gjør det mulig å dele perspektiver, avklare ansvar og finne gode veier videre.

Det er kanskje nettopp dette som gjør Grorudmodellen interessant også utover Grorud: Den viser hvordan forebygging, tverrfaglighet og lokalsamfunn kan kobles sammen i praksis – rundt de arenaene der barn og unge allerede er.